REISEBREV 3

Danmark er nådd

Siste del av den svenske østkysten bød på kald vind som varierte mellom moderat styrke og friske kast som stadig skiftet retning. Bølgene var like varierende, av og til krappe frådende, andre ganger mer bedagelige som gyngende dønninger. Regnbygene kom og gikk. Av og til dukket solen frem for så straks etter å dykke bak skydekket igjen. Tordenbyger har også noen ganger krysset vår vei. Båten rullet og husket på seg mens vi sakte og sikkert beveget oss sydover. Sommerværet har latt vente på seg.

Reiseruten. Den blå markeringen er tilbakelagt distanse.

Båten er gammel og bærer preg av det. Ting må stadig repareres. Lukene til skottene sitter dårlig og faller stadig ut, sjøsprut og regnvann kommer inn ovenfra ved utette luker, kabelgjennomføringer og boltegjennomganger. Ved regnvær drypper det gjennom sømmene på kalesjen, så man må passe på hvor man sitter. En pakning til kjølevannsystemet er heller ikke tett. Her lekker det med jevn hastighet inn vann. Vi har fast rutine på å lense båten hver morgen før vi begir oss i vei. Startmotoren fungerer også dårlig, bare unntaksvis starter motoren ved første forsøk. Enkelte gjenstridige øyeblikk har Arne vært nødt til å banke lett på startmotoren med en hammer mens jeg vrir om nøkkelen. Det har fungert så langt.

Arne er både kaptein og maskinis

Den 22. juni var en slik dag som får de fleste dager til å fremstå som perfekte. Mange ting som ikke skulle skjedd skjedde akkurat denne dagen. Først glemte jeg igjen klokka mi i Borgholm på Öland som vi hadde tatt over til dagen før. Deretter får et kraftig vindkast tak i capsen min og sender den bakover til skumtoppene bak oss og forsvinner. Et par timer senere da vi går inn til den lille havnen Eknes for å spise lunsj skjer det mest fataleVi har fått med et par filmkameraer på turen fra Niklas som skal lage dokumentarfilm om turen. Det minste av kameraene er spent opp foran for å filme ferden fremover. Da vi nærmer oss land går jeg frem for å ta ned fokken og sparker ufrivillig til det lille kameraet med det resultat at det gjør noen akrobatiske byks på dekk før det forsvinner i bølgene. Det var det! Jeg er utrolig lei meg, men blir trøstet av Arne som sier at sånt skjer, ingen katastrofe, vi er like hele. Det samme sa han da jeg manøvrerte borti en stein med båten noen dager tidligere. Jeg har alltid sett på Arne som en god venn og man blir ikke mindre glad i ham når han reagerer på den måten.

Arnes kone , Efti, er ikonmaler og har sendt med oss dette ikonet av hellige Nikolas som i ortodoksien er de sjøfarernes beskytter.

For fulle sei

Så endelig, lørdag den 28. juni, legger vi om kursen ved Trelleborg og vender baugen mot Danmark. Overfarten tar seks timer. Etter en behagelig seilas, som kun ble krydret med noen hissige bølger og litt regn på slutte av dagen, fortøyer vi båten i Rødvig på Sjæland. Neste dag ligger vannspeil helt stille. Vi beveger oss behagelig fremover på motor og ser for oss en rolig dag på vann. Men sjøværet er som kjent vekslende. Noen timer senere åpner himmelen sine sluser og lar regnet flomme over oss. Jeg er gjennomvåt i løpet av et par minutter. Nå, i skrivende stund, har vi lagt oss til i Hesnæs, nordøst på Falster. Klærne er hengt opp til tørk og snart er middagen klar.

Slik så sjøen ut da vi forlot Rødvig søndag morgen, 29. juni. Noen timer senere høljet regnet ned.

Tilbake