MED NOULLA GJENNOM EUROPA TIL HELLAS
 |
|---|
REISEBREV 4
Kanallivet har begynt
Det tok oss bare tre dager å passere yndige Danmark. Vi rundet Møn og Falster og satte kursen direkte mot Fehmarn i Tyskland, (Burgstaaken). Denne gangen fikk vi dessverre ikke glede av å møte de vennlige danske innbyggerne. Vår oppgave er å bringe Noulla til Hellas og å komme lengst mulig før vi må heise båten på land før Arne må returnere til Sverige og jobb i august. De få dagene vi var i Danmark lå vannet rolig og stille om morgenene, men utover dagen økte vinden gradvis, bølgene tiltok i høyde og ble krappere og på ettermiddagene gikk vi inn i kraftige, piskende regnskurer og torden med tilhørende ubehagelige vindkast. På grunn av motvind brukte vi motor i tillegg til seil.
Arne ved roret utenfor Møns klint karakteristiske kalkklipper
Utenfor Falster, noen kilometer fra land, fikk vi besøk av en humle som svirret flere runder rundt båten før den prøvde å lande. Første forsøk ble oppgitt, noe som medførte nye runder rundt båten. Etter fire, fem forsøk klarte den endelig å nå sin nødhavn. Hvor lenge den var på båten og om den ble med oss til land aner jeg ikke. Selv fikk vi annet å tenke på når vindkastene og regnet satte inn.
Siste rest av Danmark
Det samme været fortsatte i Tyskland, stille om morgenene og økende utover dagen. Da vi om ettermiddagen nærmet oss Travemünde møtte vi en liten båt med blålys. Den søkte litt rundt før den økte farten og satte kursen mot en veltet kano nærmere land. Vel fremme begynte den å søke med større og større sirkler rundt kanoen. Tre kvarter senere møter vi en annen og større redningsbåt med full fart mot samme sted. Krappe bølger og ubehagelig vind er ikke rette kombinasjon for en liten kano. hva som har skjedd kan vi bare spekulere over, men hendelsen påminte oss om at det er riktig å bruke redningsvester, noe vi er påpasselige med. De er alltid en del av påkledningen til vi er trygt i land.
Ettermiddagens uvær bygger seg opp
Dagen etter demonterer vi masten i Lübeck og surrer den til båten. Heretter skal vi følge floder og kanaler til vi når Svartehavet. Vi er ikke lenger like avhengige av værvarsler som da vi ferdes ute på åpent vann.
Fra Lübeck følger vi den vakre Elbe-Lübeckkanal som er den eldste tyske kanalen. Den ble tatt i bruk allerede på 1300-tallet. Liten og idyllisk bukter den seg fremover med grønn vegetasjon helt ned i vannkanten. Ender og andre vadere piler skremt unna med ungeflokkene sine på slep og gjemmer seg i vegetasjonen når vi nærmer oss. Etter en halv dag når vi Elbe som vi følger fire kilometer nedover, før vi krysser over og fortsetter inn i Elbe-Seitenkanal som er en effektiv og moderne kanal.
Elbe-Lübekkanal
|
Elbe-Seitenkanal strekker seg rett gjennom landskapet som en hovedvei og har steinsatte bredder uten naturlig vegetasjon. Denne kanalen ble bygget mellom 1968 og 1976 for å unngå den lange omveien over Elbe for de som skal inn i Mittelandkanal. Flere steder er den lagt som akvedukt over veier og småkanaler. Det finnes bare to innretninger for å løfte oss de 61 meterne som er høydeforskjellen mellom Elbe og Mittelandkanal. Det ene er en skipsheis som løftet et vannbasseng med både oss, en lekter og en turistbåt hele 38 meter. Neste oppstigning er en moderne, men tradisjonell sluse som løftet oss de resterende 23 meterne. Effektive og moderne innretninger uten menneskelig nærkontakt. Kommunikasjonen med slusevaktene foregår via telefoner i forkant av slusene. |
Elbe-Seitenkanal
Fra skipsheisen i Elbe-Seitenkanal som løftet oss 38 meter
Kanalene er viktige transportårer 
Reiseruten. Den blå markeringen er tilbakelagt distanse
I skrivende stund befinner vi oss i Mittelandkanal ved byen Bramsche. Vi nærmer oss slutten på denne godt trafikkerte kanalen som har ført oss vestover og stadig lengre vekk fra målet Hellas. Når vi når Dortmund-Emskanal, som vi regner med å gjøre i morgen, vender vi igjen baugen sydover.