Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 30. september 1978:
    ... Boken er absolutt leseverdig. Dette er på en måte en anderledes reiseskildring - nettopp fordi hans reise har foregått på en anderledes måte, om en kan si det slik...
... Man får selv lyst til å vandre, etter denne lesningen. Og det indikerer vel at innholdet appelerer?
    Ivar Samuelsens egne illustrasjoner er fremragende. han har ikke brukt fotos, kun streker ført ned på papiret mens han stadig var underveis. Også på denne måten er det blitt en anderledes bok. Den kan trygt anbefales.

Fremtiden, 30. september 1978:
    ... Etter ca. 18 måneders samarbeid, en serie glimrende reisebrev i Fremtiden, og små sjarmerende betroelser i brev med spennende frimerker på, kan vi her og nå påstå at Ivar Samuelsen er den mest fornuftige mann vi har truffet. Og hans reisebrev, samt litt pluss og minus, har blitt en nydelig bok som i disse dager presenteres av Grøndahl forlag under titelen "Underveis til Isfahan"...
    ... Det gikk altså godt, i storm og stille, langs ensomme strender, i uvær i alpene, blandt huleboere i Asia, og alt dette forteller han om i boka i sin spesielle stil og strek. For tegningene er også med å gjøre boka til en særpreget reiseberetning som det varmer å lese.

Nationen, 17. oktober 1978:
    ... Samuelsen har opplevd Europa og deler av den nære orienten i gangfart. Han forteller om løst og fast og får faktisk leseren til å føle seg som en medvandrer...
    ... Hans egne illustrasjoner i strek røper talent. Man kan altså ha det både i ben og fingrer, det beviser Ivar Samuelsen.

Vestby Avis, 26 . oktober 1978:
    ... Typisk nok får vi skikkelig informasjon om kirker, landsbyer og kjente kunstverk. Vi forstår at han har samlet faktiske opplysninger, men vi kan være glade for at han ikke bare serverer dem. Nei da, han forteller åpent om sitt første møte med Koula, om forelskelsen og om følelsene han har.
    Er det nødvendig å gjenta vår begeistring? Godt språk, hensiktsmessig format og utforming. Lettlest, men ikke lettvint, må bli konklusjonen. La oss bare håpe at Ivar samuelsen foretar seg flere reiser, eller at han prøver å benytte sin språk- og formsans på andre og mer hjemlige emner.

Morgenbladet, 21. november 1978:
    Det er få reisesildringer jeg har lest med større interesse enn denne, Underveis til Isfahan av Ivar Samuelsen, en ung mann med en sjelden iakttagelsesevne og dertil meget pennefør - både når det gjelder å utrykke seg med ord og tegninger...
    ... Hans bok om denne lange ferden og alt han så og opplevde på den, er ikke bare meget interessant og underholdende, men også en svært pen bok, rikt illustrert med forfatterens tegninger.

Arbeiderbladet, 20. desember 1978:
    ... selve reisen, underveis til Isfahan, er et under i tekst og strek, av en livskunstner som uten å nøle går rett inn i vandringer vi her bare får en liten drøm om. Så helt udramatisk, men ekte.

Agderposten, 5. januar 1979:
    En titt på omslaget får en til å ønske å bla i denne boken. En sommerfugl letter fra et strå og gir seg det ukjente i vold. Tropiske planter i forgrunnen mot en uendelig slette med tunge skyer bak horisonten - og på sletten en ensom vandrer mot et fjernt mål. Så blar vi i Ivar Samuelsens bok: Underveis til Isfahan. Vi ikke bare blar, vi leser den med interesse fra perm til perm.