Danmark

Fra nå av vil jeg ligge i le for de vestlige vindene. Det blåser selvfølgelig også på østkysten av Danmark og bølgene topper seg også her, men de når ikke samme høyde og styrke som på vestkysten av Sverige hvor bølgene står på fra åpent hav. Jeg skal også erfare at det ikke bare er landet som er flatt. Selv når jeg ror langt fra land kan jeg mange steder gå ut av båten og finne fast fotfeste, spesielt gjelder dette sydlige deler av Sjælland og langs Lolland. Farvannet her er så grunt at det hender kjølen skraper nedi bunnen. andre ganger dunker baugen borti en stein like under vannspeilet som jeg ikke har sett. Fordelen med å ro er at jeg ikke har fart nok til å ødelegge båten ved sammenstøtene.

Klikk på bildene under for å se dem i større format

	.	Den lille havfruen er plassert på en stein i vannkanten ved Langeline, øverst i kanalen som fører inn mot sentrum av københavn. Lenge før jeg får øye på statuen, ser jeg turistbussene og et mylder av mennesker. Også kanalbåtene stopper her slik at de ombord kan få et glimt av henne. selv ror jeg helt inntil og fortøyer båten, før jeg klatrer opp og gir henne et kyss. Min frekkhet skaper uorden i køen av de som står der for å bli fotografert ved siden av henne. Forundrede turister ser rart etter meg da jeg ror videre. Fotoene er tatt av en belgier som jeg dagen etter tifeldigvis traff igjen i København.
		Vel fortøyd i Fredrikholmskanal i sentrum av København. Båten min er den lille som ligger foran husbåten med sort skrog til venstre i bildet
		Det regnet mesteparten av den tiden jeg befant meg i Danmark. Det er lettere og mindre farlig å ro i regnevær enn i sterk vind, men jeg blir etter en stund lei av å være våt. Regnbygene kom og gikk. Det oransje regntøyet ble en del av den daglige påkledningen og ofte måtte jeg sette meg ved håndpumpa for å tømme båten for ferskvann. Bagen med mat var et svakt punkt. Den var ikke vanntett, så selv om den befant seg i skottet bak hvor den var beskyttet mot regn, hjalp ikke dette stort når regnvannet skvalpet over bunntiljene.
		Havnene ligger tett på Sjælland. her finnes store effektive anlegg med restauranter og moderne servicetilbud og små fiskehavner som er for grunne for båter med kjøl. jeg liker best de små havnene. her er det lett å komme i kontakt med den lokale befolkningen som alltid har vist seg vennlige og hjelpsomme overfor den norske roeren. Stavreby er en slik havn. den ligger syd på Sjælland, ved Jungshoved. På grunn av sterk motvind ble jeg her i tre dager.
		Alle danske landsbyer med respekt for seg selv har minst en kro. Med kun 100 fastboende er Stavreby i minste laget for slik luksus, men om de ikke har kro så har de et havnekontor. Det fungerer som Stavrebys sosiale senter og uautoriserte kro. Det er bestandig mennesker her. Diskusjonene går livlig og latteren sitter løst, og prisen er det ingen ting å si noe på, en flaske øl koster fem kroner. Det ble noen øl på meg også, de tre dagene jeg lå her, og det var slett ikke alle jeg fikk lov til å betale selv.
		Siste natt i Danmark. Jeg befinner meg syd på Lolland og har nettopp fortøyd båten til en påle ved et av de mange fiskestengene. Et enkelt kveldsmåltid blir fortært, før jeg spenner opp hengekøyenettet i båten og kryper i soveposen. En fullmåne lyser ned på meg fra en stjerneklar himmel. Neste dag skal jeg krysse over Østersjøen til Tyskland
Tilbake