Mange lurer på hva som får en 55 år gammel mann til å sette seg i en liten robåt og ro til Hellas. Den viktigste grunnen var nok redsel for å sitte som gammel mann og angre på at jeg ikke hadde gjort noen forsøk på å realisere mine drømmer.
Kampen og slitet var en utfordring jeg gledet meg til. Men den viktigste drivkraften var friheten til å følge min egen rytme fjernt fra tidsfrister og rutinemessige gjøremål.

Båttypen som ble benyttet var færing. Færing er en lang, smal sjektetype som normalt er utstyrt med rigg, i mitt tilfelle sneseil (gaffelrigg med storseil og fokk). Navnet færing (fireåring) forteller at båten kan roes med fire årer, altså av to personer. Men hvorfor en færing? For det første er det gode sjøbåter utviklet gjennom utallige generasjoner som strekker seg tilbake til vikingetiden, om ikke enda lenger. En færing medførte at jeg kunne skifte på å seile og ro, seile når vinden kom bakfra (akten for tvers). Den grunne kjølen gjorde det vanskelig å krysse mot vinden, men det at båten ikke stakk særlig dypt ga meg den fordelen at jeg kunne komme til nesten over alt.