Frankrike & Sveits
Grensen mellom Luxembourg og Frankrike ble passert mandag den 30. august 1976. 15 dager senere krysset jeg grensen til Sveits. Hovedsaklig fulgte jeg små grusveier gjennom den franske landsbygda, men jeg beveget meg også gjennom skogsområder på stier og asfalterte veier når jeg nærmet meg byer. Da jeg nådde Basel ble jeg fortalt at det ville være umulig å passere alpene til fots fordi det allerede hadde falt snø i fjellene. Jeg la likevel optimistisk i veg på et godt utbygd nett av vandreveier. Etter som jeg nærmet meg St. Gotthardpasset ble meldingene mer optimistiske. Flere mente at jeg ville klare å gå over på grunn av at jeg var norsk og vant til kulde og snø. Jeg passerte passet i lett snødryss. En snau uke senere, den 1. oktober, nådde jeg kald, våt og sliten Italia etter noen slitsomme regnfulle dager.
Klikk på bildene for å se dem i større format Tilbake
 |
En landstryker kan leve billig og godt i Frankrike, spesielt om høsten. De små veiene ute på landsbygda var ofte smykket med aléer av frukttrær, og det beste ved det hele var at jeg befant meg her akkurat da frukten var ferdig til å høstes. Jeg levde en stund billig på den maten jeg fant langs veiene. Foruten pærer var det plommer, epler og valnøtter, for ikke å snakke om druer og de store saftige bjørnebærene som det fantes mye av i skogholtene jeg passerte. Maisen på åkrene var også god å ty til. |
|
 |
Etter å ha ruslet en stund rundt i Sarrebourg stoppet jeg ved et lite hotell, Auberge de l`Ami Fritz, hvor jeg bestilte rom for to netter. Det var før jeg hadde sett rommet. Jeg ble vist inn i et stort ærverdig værelse hvor gardinene hang tunge og pompøse, hvor den gedigne senga var dekket med silkebrokade. De gamle stilmøblene forsterket følelsen av at rommet ikke var tilpasset økonomien til en landstryker. Jeg følte meg litt ubekvem og ba om å få høre prisen på rommet. Den viste seg å være 20 kroner natten. Selv i 1976 var dette meget rimelig og langt under gjennomsnittet. | |
 |
I Bibiche, en liten landsby på 10 - 12 hus, kom jeg i snakk med to studenter som snakket engelsk. Jeg ble invitert inn på mat og drikke. Senere havner vi hjemme hos den andre studenten, familien Gains. Faren hadde gjort i stand middag og spurte hva slags vin jeg ønsket å drikke til maten. Han tok meg med ned i sin private vinkjeller som talte flere hundre flasker av varierende slag og merker. Jeg lot ham velge. Det ble tre forskjellige viner, en til hver av rettene. Senere ble det kaffe og cognac. Neste dag, etter en god natts søvn i en seng var jeg igjen landstryker. |
|
 |
I den Nord-østlige delen av Frankrike kunne veiene strekke seg snorrett fremover i landskapet. Det var vesentlig mindre biltrafikk i 1976 enn i dag slik at jeg ubesværlig kunne vandre langs veiene uten å bli forstyrret av motorisert ferdsel. | |
 |
De menneskene som tidligere hadde uttalt at det var umulig å gå over St. Gothardpasset viste seg å ha tatt grundig feil. Jeg fulgte den gamle bilveien iført lue og skjerf. Snøflekker langs veikanten og lysegrønt brevann fra fjellene overrislet veien. Det var lett snødryss i luften. Og så, var jeg der, 2108 meter over havet. vandringen hadde gått lettere enn antatt, og kan godt sammenlignes med en fjelltur på gode stier og fjellveier midtsommers hjemme i Norge. | |
| Tilbake |