Italia
Det skulle ta fire måneder å forsere Italia på langs. Riktignok tilbrakte jeg en måned av denne tiden i Roma. Jeg var der for å vente på mine foreldre og min tvillingbror. De skulle komme ned for å feire julen sammen med meg. Roma var en interessant by å oppholde seg i. Jeg vandret rundt i gatene, sugde i meg atmosfæren. I Vatikanet brukte jeg nesten en uke på å gjøre meg ferdig. Ellers var jeg innom det meste av kjente og mindre kjente historiske steder.
      De månedene jeg tilbrakte i Italia (oktober, november, desember og januar) var en periode med mye regn og kaldt vær. Posletta i nord var fylt med regn og tåke, senere vekslet det mellom regn og solfylte dager. I januar vandret jeg barbent i sanden langs tomme strender for så, noen dager senere, nesten å bli blåst av veien i kraftig uvær da jeg passerte fjellene syd i Italia på vei mot ferjehavnen Brindisi. Den 12. februar entret jeg båten som skulle bringe meg over Adriaterhavet til Hellas.

Klikk på bildene for å se dem i større format                                                            Tilbake
Poslettta   Den lille landsbyen Colunga er typisk for bebyggelsen på Posletta. Jeg vandret sørover langs flate, leirete jorder, fulgte retningen til den gamle romerveien, Via Emilia. Men helst vandret jeg langs de små, utrafikkerte veiene på begge sider av den den historiske ferdselsåren. I vest skimtet jeg fjellkjeden Apenninene. I øst strakte jordene seg, like flate som i Nederland utover mot Adriaterhavet. Over 300 km. fulgte jeg sletta som nå på høstenn var innhyllet i tåke og disig vær.
Kvinne med hakke   Det var stor aktivitet på Posletta. Jordene ble pløyet og harvet. Jeg aner ikke om det var fordi redskapen var dårlig eller om det er jorda som er annerledes enn i Norge, men krokbøyde mennesker med hakker gikk etter maskinene og slo i stykker store jordklumper. Svært ofte var dette kvinner. Mennene dekket seg bak sin tekniske innsikt og kunne derfor utføre arbeidet sittende på en traktor.
Tivoli   Jeg gikk i en halvsirkel rundt Roma for å få med meg Tivoli på innfarten, og det angrer jeg ikke på. Selve byen og gatene er det ikke noe spesielt ved, ikke når man sammenligner med de italienske fjellbyene, men det jeg med mange andre forbinder med Tivoli, og som gjør byen interessant, er vann. Og vann er det mye av. I den 35.000 m2 store hagen til Villa d`Este brukes det 1200 liter pr. sekund.
      50 fontener, 255 fosser, 4000 vannstråler, 305 spredere,100 dammer og 300 sluser er noe av det som finnes i hagen.
      Villaen er fra 1500-tallet og har tilhørt familien d`Este. Hagen var planlagt av Pirro Ligorio, en av den tids ledende arkitekter. For å skaffe nødvendig vann til anlegget, måtte man grave en 600 meter lang tunnel under byen til elven Aniene.
      Tivoli er i seg selv en fontene. Elven Aniene spruter ut under bymuren. De hvite fossene er ikke synelig fra byen selv om vannet renner rett under føttene på en. Tar man derimot en liten spasertur utenfor byen åpenbarer det fantastiske synet seg.
Rommet mitt i Roma   Albergo Nerva, et lite familiehotell, var hjemmet mitt den måneden jeg bodde i Roma. Det lå midt i det historiske sentrum, i en liten bakgate mellom Coloseum og Viktor Emanuel monumentet. Albergoet hadde enkel standard, categoria IV, og passet utmerket for en landstryker. Jeg bestilte rommet med oppvarming, noe som innebar at strømmen til varmeapparatet ble satt på et par timer sent på kvelden. Rommet var trekkfullt og kaldt, men det hjalp at jeg brukte campinggassen til å varme vaskevann og til å koke spagetti.
Fernando   Fernando og Matilde Glacinti utenfor det lille matstedet sitt Ristorante Quatro Fontane. Frokosten og aftenmåltidet tilberedte og fortærte jeg vanligvis på rommet. Lunsjen derimot inntok jeg ute i byen, som regel hos Fernando og Matilde. Jeg ble raskt stamjest på det koselige lille stedet deres. De smilte og hilste både når jeg kom og når jeg gikk. Mens jeg satt der kom Fernando til stadighet bort til meg med noen sjampinjonger eller oliven eller noe annet som jeg måtte smake på i tillegg til det jeg hadde bestilt.
Capri   Fra Sorrento tok jeg en liten ferje ut til Capri som er kjent for sin skjønnhet og ikke minst for Grotta Azzurra. Øya ligger fem kilometer utenfor Sorrentohalvøya. De høye klippene reiser seg opp til over 600 meter over vannet.
      Allerede keiser Augustus ble tiltrukket av Capris skjønnhet. Øya tilhørte den gang republikken Neapel, men Augustus ble så betatt at han byttet den til seg mot en annen og større øy. Senere skulle keiser Tiberius bli betatt av Capri. Han sa farvel til fastlandet og bodde på øya de siste elleve årene av sitt liv.
      Bildet er tegnet på sørsiden av øya og viser et klippelandskap som er typisk for Capri.
Auriello   Min venn Auriello Tullio fra fjell-landsbyen Montecorvino.
      Sammen med noen venner overtalte den lille enøyde Auriello - musikklærer og fotograf - meg til å overnatte i landsbyen. Selv om det ikke var noe hotell på stedet ordnet Auriello en seng til meg hos en gammel dame som har noen rom ledig.
      Sammen med politimesteren, en kommunekontorist, skomakeren Pepe Giovanni, en selger og en kommunist bega vi oss senere ut for å spise. Etter maten kjører de meg til nabolandsbyen hvor det var dans og musikk. Kommunisten og Auriello som var kristendemokrat, hadde etter en heftig diskusjon nå blitt venner og danset sammen. Det ble en minnerik kveld og langt på natt før jeg kunne krype i seng.
Fjellvei   Bildet er typisk for de små fjellveiene jeg fulgte for å nå østkysten syd i Italia. Det var februar og snø i fjellet over meg. Veien jeg fulgte brakte meg flere ganger til høyder på godt over 1000 meter. I veikanten blomstret hestehov. Det var lite trafikk. En dag møtte jeg kun to biler og en gjeter med geiteflokken sin. Etter hvert ble det også vanlig å treffe sortkledde damer som bar store bører på hodet. De var rakryggede og sterke. Alt var bare idyll og så kom uværet. Regn med kraftig vind. Jeg hadde problemer med å holde meg på veien, to ganger blåste jeg faktisk utfor. Av og til for jeg opp bratte skråninger for like etterpå å kjempe meg krokbøyd nedover.
Tilbake