Sommer i Skandinavia
Etter flere år med drømmer, trening og planlegging ble de første skrittene på den lange fotturen tatt 17. mai 1976. Mange hadde møtt frem til avskjeden. Musikkorpset spilte opp og masjerte meg igang. Arne, min tvillingbror, slo følge den første dagen. Så var jeg overlatt til meg selv. Turen var begynt. Jeg hadde gode kart og fulgte små kommunale veier, stier og gårsveier. Været var strålende og lerka jublet. Jeg sov for det meste i det hjemmelagede lille teltet.
      Ferden gikk sydover langs vestkysten av Sverige til jeg nådde Helsingborg. Deretter bar det tvers over Sjælland og Fyn til Jyllland. Grensen mot Tyskland ble nådd 26. juni. Skandinavia lå bak meg.

Klikk på bildene for å se dem i større format                                                        Tilbake
Østfold, 18 mai .

Turen har startet. Det er 18. mai og jeg befinner meg på en liten vei i indre østfold. Journalist Kjell Johanssen fra Arbeiderbladt har nettopp oppsporet meg. Etter en hyggelig prat og en kopp te forlot jeg straks etter veien og tok inn på en sti opp til et lite vann, Ravnsjøen, hvor jeg tilbrakte turens første utendørs overnatting.

teltet   Teltet jeg brukte under turen, hvis det da kan kalles et telt. Den hjemmelagede innretningen er mer å betrakte som et trekk til soveposen.
I hodeenden er trekket hevet litt samtidig som det er sydd inn et gjennomsiktig pustende stoff både for at jeg skal kunne se ut og få den luften jeg trenger. Selv om teltet var lite og lett å frakte med seg fungerte det dårlig i regnevær, men ga grei beskyttelse mot vind og insekter.
grensen   Svenskegrensen ble passert på en liten skogsvei øverst i Håvedalen. En bil med patruljerende tollere kom tilfeldigvis forbi da jeg skulle passere grensen. Dette er faktisk den eneste gangen jeg er blitt stoppet ved en grensepassering mellom Norge og Sverige. De gjenomsøkte sekken min men fant ingen ting av interesse.
svensk husmannsplass   Jeg har fulgt en liten, gjenngrodd kjerrevei gjennom skogen i det indre av Bohuslän da jeg plutselig står på tunet til dette lille småbruket, gården Nasselrød. Jeg har lite mat i sekken, og da det kakler noen høner rundt husveggene spør jeg den eldre mannen som har kommet ut om han har noen egg å selge. Ja, jo da, det skulle vel bli en råd med det, men jeg har vel ikke så bråttom? Kona Gunnhil er nettopp ferdig med middaggen. Tar jeg til takke med en enkel matbit så er jeg hjertelig velkommen.
heks   Det er St. Hans og jeg befinner meg hos Lis og Jørgen Kristensen på en gammel dansk bondegård ved Fåberg på Fyn. Heksen som med stor flid er blitt laget tidligere på dagen, skal fortæres av ilden. Det blir drukket champagne og spist god mat. Alle er i feststemning. En minnerik avskjed med Skandinavia. Tre dager senere befinner jeg meg svettdryppende på leting etter skygger i Tyskland.
Tilbake