Sentrumplatia med kulturhuset og kirketårnet

Landsbyen er til og med utstyrt med et supermarked.
Utvalget er variert og kan minne om en gammel landhandel i Norge




Landsbyen har en helårsåpen kafé/spisested som serverer enkel landsbymat. Landsbyens sosiale møtested. Det er her de samles over en kopp kaffe eller en tsipouro (gresk brennevin som ligner på ouzo). Til tsipouro serveres det alltid noen småretter. Men man kan selvfølgelig også bestille litt fyldige og mer mettende retter, tradisjonell landsbykost.
I tillegg til denne kafeen finnes det også en liten taverna som er åpen om sommeren.

Den gamle landsbypresten, Papa Jorjis, er over 80 år men fremdeles aktiv. Han er en tolerant og vennlig mann som alltid har et smil og noen positive kommentarer å dele med sine medborgere. Han er dypt elsket og respektert i landsbyen.

Ved platiaen, midt i landsbyen, sto denne båten utstilt i syv år.
Den ble rodde fra Norge til Hellas i 2005-2006.
Den skjeggete mannen har for lengst kommet seg i land og er ikke lenger fast inventar i båten. Sommeren 2013 var båten så medtatt av sterk sol og vind at den ikke lenger hadde livets rett. Sprekkene og hullene i båten ble stadig større. Resultatet ble at stevnen ble saget av, restaurert og montert inne på veggen i kulturhuset sammen med et bilde av båten i sitt rette element, en forklarende tekst og et kart over reiseruten.

Huset vårt

Nederste hageterrassen hvor vi har plantet nye frukttrær.
Utvalget er appelsintrær og granatepler.
Hellene er lagt for å unngå alt ugresset som villig og raskt dukker opp her nede.

Slapper av i skyggen

Utsikten vår

De fleste dagene starter vi dagen med et bad. Vanligvis bruker jeg bilen ned til stranden,
men et par ganger i uka tar jeg turen til fots via denne gammel steinlagt sti, bl.a. for å holde meg i form. Det er fire og en halv kilometer og 300 meter høydeforskjell fra der vi bor
til stranden.