.
.
Utsikt fra båten den siste kvelden i Danmark
Siste kveld i Danmark
Den siste dagen i Danmark må jeg runde en seks kilometer lang landtunge som ligger helt syd på Lolland. Landtungen er ikke mer enn noen titals meter bred. Det er merkelig, men samtidig fascinerende å bevege seg langs den tynne stripen i vannet.
Da solen er i ferd med å forsvinne bak horisonten og farger himmelen rød, fortøyer jeg båten til en påle ved et av de mange fiskestengene. Et enkelt kveldsmåltid blir fortært, før jeg spenner opp hengekøyenettet i båten og kryper i soveposen. En fullmåne lyser ned på meg fra en stjerneklar himmel.
Stjernene får meg til å tenke på den store og lille verden, på mikro- og makrokosmos, på hvor forsvinnende små vi er mot det ubegripelige verdensrommet. Jeg prøver å forstå rekkevidden av at vår egen livgivende sol kun er en liten forsvinnende stjerne blant flere billioner av andre. En billion er en million millioner eller tusen milliarder. Tallet er så stort at det er nytteløst å forstå det. Det skrives med tolv nuller, 1000.000.000.000. Når det er så mange soler hvor mange planeter må det da være som pendler rundt der ute? Jeg tenker på solsystemer som bryter sammen og fødes. Hva er hensikten, hvis det i det hele tatt finnes noe hensikt. Finnes det liv der ute? All sannsynelighet tyder på at lille Tellus ikke kan være det eneste stedet hvor det har utviklet seg levende organismer. Hvilket bevissthetsnivå befinner de seg på og hvor fjern er deres virkelighet fra vår? Vitenskapsmenn regner med at solen vil eksistere i sin nåværende form i cirka fem milliarder år til. Man må anta at jorden er død og gold lenge før den tid, men hva betyr det om menneskene forsvinner? Antakelig ingen ting annet enn at det er en litt skremmende tanke. Det er jo slik livet er. Man fødes, formerer seg og dør bare for at neste generasjon skal gjøre det samme. Så er alt borte. Hvorfor? Hva er hensikten? Det eneste virkelige er nuet. Det er nå vi lever, føler og sanser. Det er det vi må gripe fatt i. Leve mens vi lever. Vi får neppe sjansen igjen senere. Nettopp derfor er det viktig å dvele ved de verdiene som gjør verden til et godt sted å bo i så lenge det varer.
Spørsmålene som svirrer rundt i hodet mitt er mange og umulig å gi svar på. Det er lettere å konsentrere seg om mer jordnære spørsmål, blant annet hvordan jeg skal klare overfarten til Tyskland i morgen. Slike spørsmål har utfordringer og løsninger. De er mulig å begripe og gir en slags tilfredsstillelse.
Tilbake til BØKER |